mandag 7. januar 2013

Bruksanvisning på kvinner - del 1

Har du noen gang ønsket at kvinner kom med bruksanvisning? Nå gjør de det. Her får du en grunnleggende bruksanvisning på hvordan du kan holde henne noenlunde fornøyd i parforholdet, men finjusteringen der du tilpasser den til din egen partner må du ta deg av selv.

The basics. 1. Vis forsiktighet ved kalle - og kjælenavn. 
 Ikke sammenlign henne eller gi henne kallenavn basert på dyr eller gjenstander som er stygge, runde, pølseformede eller tykke. "Pus" er stort sett ofte trygt, "flodhesten min" er å be om trøbbel.

2. Ikke vær alltid enig med henne. 
Dersom du alltid er enig med henne vil hun gjerne føle at det blir for lite motstand i deg, og du kan risikere at hun blir direkte ufin for å fremprovosere en anelse av mann i deg. Det er også en annen alvorligere fare her: Dersom du hele tiden trekker deg unna henne, forlater rommet for å unngå konflikt, lukker deg mentalt eller emosjonelt, sier deg enig med henne uten at du er det eller lover henne ting du ikke har tenkt å gjennomføre for å unngå eller redusere en konflikt - vel, da inntar du rollen i parforholdet som tilbaketrekkeren. Hvorfor er det så ille?

Jo, fordi atferden din påvirker hennes. Når du trekker deg unna dytter det på sin side henne inn i rollen som forfølgeren, det vil si i rollen som den som må pushe på for å ta opp ting som angår parforholdet fordi ditt hode er begravet i sanden eller på vei ut døra for å unngå konflikt. Dette mønsteret med forfølgelse og tilbaketrekning er svært skadelig for et parforhold fordi du blir vanskelig å diskutere med og ta opp ting med, og det kan gi opphav til en sterk følelse av håpløshet, selv om dette mønsteret sjeldent ender i åpenbare krangler og konflikter. Parforhold kan overleve mye, men når hun føler at det ikke lenger nytter å ta opp ting med deg er faren stor.

Vær i stedet tydelig for henne: Gjør dine forventninger eksplisitte, slik at du ikke blir skuffet når hun uten å ville det bryter en forventning du har til henne. Gjør dine følelser tydelig for henne, slik at hun slipper å gjette. Ikke lat som du føler noe annet enn du faktisk føler (dvs ikke si at du ikke er sint når du står der med knyttede never og hodet så rødt at det ryker av deg). Dersom det ikke passer å ta opp et tema der og da (eller du føler deg emosjonelt overveldet) kan du gjerne si at du vil gjerne diskutere dette klokka x i kveld, hvis hun kan gi deg litt rom til å tenke over det frem til da. Når du trekker deg mindre unna vil hun på sin side kunne pushe mindre på.

3. Og vær uenig med henne hvis hun fornærmer seg selv. 
Hvis hun sier stygge ting om seg selv er det på tide å la være å være enig. Hvis du mot formodning er enig med henne når hun sier hun er feit, stygg eller har bart som Stalin bør du heller ta sikte på å si det på en fin måte - men kanskje aller helst vurdere å holde det for deg selv, hvis det strengt talt ikke er veldig nødvendig å videreformidle det. 

4. ...men ikke vær uenig i følelsene hennes. 
Få ting er mer irriterende enn når noen sier at man ikke "trenger" eller bør" føle det man føler på den aktuelle måten. Dersom du sier at hun ikke trenger å føle et eller annet er intensjonen din kanskje bare å trøste eller få henne til å føle seg bedre, men hun vil ikke føle seg hørt. Det er gode muligheter for at hun også vil føle at det er respektløst gjort av deg. La henne få lov til å føle det hun faktisk føler, og ikke påpek det hvis du synes det er irrasjonelt. Hvis du synes det er irrasjonelt har du sannsynligvis ikke forstått henne godt nok, for de fleste følelser er ganske forståelige når man tar blant annet personens historie og konteksten personen er i med i betraktningen.

5. Vent med å løse et problem til du vet at det faktisk er det hun vil.
Når hun forteller deg om noe så betyr det ofte ikke annet enn at hun vil du skal lytte. Hun vet gjerne selv utmerket godt hvordan hun skal løse en bestemt situasjon (eller vil hvertfall vite det når hun har fått snakket litt), og vil be om din hjelp hvis hun trenger det. Når hun forteller deg om den fæle dagen på jobben betyr det altså ikke at du skal tøffe inn og ordne opp i konflikten hun har med sjefen, det betyr bare at hun vil føle seg forstått og få følelsene sine validert for å få følelsen fra dagen ut av verden.

Ofte er det å vise at du faktisk lytter aktivt være den aller beste løsningen og det aller beste du kan gjøre. Dersom hun ikke føler seg hørt og forstått får hun heller ikke prosessert følelsene tilstrekkelig til å komme inn i løsningsmodus, og mange kvinner (og menn!) bruker det å snakke om ting som nettopp en måte å prosessere informasjonen på. Hvis du hopper inn og tilbyr løsning for tidlig vil hun føle at du 1) ikke forstår henne, og 2) dermed ikke har hele bildet av situasjonen og de riktige forutsetningene for å løse det. Hvis du blir løsningssyk bør du spørre henne om hun faktisk ønsker en løsning, eller om det er mer som er viktig at du får med deg først - kanskje finner du ut at det å la henne snakke om det er alt som skal til.  

6. Dersom hun spør om hun ser et-eller-annet-negativt-ut i denne buksa er svaret alltid nei. 
Det spiller ingen rolle hva svaret egentlig er. Det er i slike tilfeller det er bra å kunne fake blodtrykksfall, epilepsi eller andre tilstander som medfører bevissthetstap.

Men på den seriøse siden: Ærlighet er et skummelt våpen. Det samme er alt annet som har potensiale til å såre henne. Som sårende merkelapper du setter på henne ("hore," "drittkjerring" "gal", "dum", "masete" - du blir overrasket over alt folk kaller partneren sin!), for å nevne noe, der du dytter alle partnerens positive og negative egenskaper inn i en eneste liten merkelappete boks. Dersom krangler har en tendens til å eskalere eller du av andre grunn tar deg selv i å si nedlatende, krenkende, sårende, latterliggjørende kommentarer, der du på en eller annen måte prøver å få henne til å føle seg liten, er sannsynligheten for brudd i parforholdet dramatisk økt. Nedvurdering i ulike former er en av de atferdsmønstrene som med størst grad av sannsynlighet medfører brudd og et ulykkelig parforhold.

7. Ikke hold de positive tingene du tenker om henne for deg selv. 
Ytterst få parforhold har tatt slutt pga at hun har fått for mange komplimenter eller har hørt for ofte at han er glad i henne. Mange menn tenker positive ting om partneren sin rett som det er, men videreformidler det til henne kanskje bare en liten prosentdel av gangene. Et parforhold oppleves bra dersom det er 5 ganger flere positive hendelser mellom paret enn det er negative (derav det forrige punktet, de negative hendelsene teller så uendelig mye mer - dessverre!).

Det er viktig å føle seg verdsatt, annerkjent, at partneren er der for en og er glad i en og gjerne også tiltrekkende og spesiell for partneren. Komplimenter, kjærlighetserklæringer, små gaver, å prioritere og sette av tid sammen, små gaver til henne eller bare det å gjøre henne små tjenester som å gi en fotmassasje eller gi henne en kopp varm te å varme seg på er alle med på å tippe balansen i parforholdet over på den positive siden.

8. Du har ikke alltid rett. 
Det er umulig å ha rett hele tiden. Dersom du ikke har en ydmykhet for at du kan ta feil ender du stort sett opp som singel. Det er et ordtak som sier at "du kan ha alltid rett, eller du kan være elsket." Krangler som går i retning av hvem som har rett, hvem som husker hva og hva som egentlig skjedde er stort sett døfødte (og menneskets hukommelse er så dårlig at det er godt mulig dere begge tar feil!): Fokuser i stedet på å klargjøre hva hver av dere føler her og nå, og prøv å vær imøtekommende ovenfor din partners behov. 

9. ...fordi ditt behov er ikke viktigere enn hennes. 
Og hennes behov er ikke viktigere enn ditt. Et godt premiss er at begges behov er like viktige. Enkelt premiss i teorien, vanskeligere i praksis når hun insisterer på at hennes OCD-ryddestanard er "riktigere" enn din litt mer avslappede standard.

Et godt forhold handler om å prøve å møte hverandres behov på ulike områder. Derfor er det veldig farlig å konkludere med at noe hun ønsker seg, trenger eller behov for ikke er viktig utelukkende fordi du mener at det ikke er viktig. Det å ikke ta henne på alvor er også en form for nedvurdering som kan være skadelig for relasjonen mellom dere. Det er to relasjoner i et forhold: Din relasjon til henne, og hennes relasjon til deg. Dersom du er fornøyd i parforholdet betyr ikke det at hun er det. Åpenbart, tenker du kanskje, men langt flere menn blir dumpet enn kvinner. Grunnen? De skjønner gjerne ikke at det hun klager over er viktig nok til at hun ikke orker mer før det er for sent.

Om det å legge ned det dosetet (eller plukke opp sokkene dine, ikke legge brukte underbukser over lampa eller whatever) er viktig for henne så kan ikke du konkludere med at det er en filleting bare fordi det ikke virker viktig for deg. Du kan ikke bruke din egen målestokk på hvor viktig noe er når du skal vurdere om partnerens behov er legitimt eller ikke. Faktum er at behovet er der, uansett hvor "riktig" du måtte mene at det er. Dersom den ene trumfer gjennom sitt behov på bekostning av den andres (f.eks insisterer på at det skal være gullende rent til enhver tid mens den andre mistrives i sterile omgivelser) blir det sjeldent et lykkelig forhold. Her er et eksempel fra virkeligheten på hvor galt dette kan gå:

"Line" mente at kjæresten var barnslig som trengte å høre takk eller litt skryt i blant når han gjorde noe bra, og mente at det å skryte av partneren var slik man gjorde til små barn. Hun lot derfor være. Han på sin side følte at hun sjeldent ga positiv feedback, og selv når han sa fra om at han savnet dette ble han stadig avvist, nettopp fordi hun følte at hans behov for annerkjennelse ikke var "viktig" nok. Hun tok feil - da hun til slutt ble dumpet var det at hun ikke hadde innsett hvor viktig dette behovet var en hovedårsak til bruddet. Det hele hadde endt opp med at han hadde følt seg så lite verdsatt over lengre tid at han ikke lenger orket mer.
 
Pass derfor på at du tar partnerens behov på alvor. Det er ikke opp til deg å vurdere hvor riktig de er ut fra din egen standard. Du kan derimot gjerne spørre partneren om hvor viktig det å få dekket det aktuelle behovet er for henne på en skala fra en til ti slik at du har en pekepinn på om dette er noe du må ta tak i umiddelbart eller en gang i neste måned. Kanskje kan du ikke dekke det, kanskje må dere møtes på halvveien, et stykke på veien eller finne en annen løsning sammen. Det at du viser villighet til å i det minste prøve å dekke hennes behov øker imidlertid sannsynligheten for at hun vil være imøtekommende når det gjelder det du trenger i et forhold også.

Hadde det ikke vært for at dette punktet nå ble nummer ni hadde det tiende punktet lett kunne blitt noe ala dette: "Ikke kjøp ting til henne som har striper, ruter eller prikker i seg. Det er alltid stygt." Da ville jeg imidlertid forvekslet mitt behov for å unngå å se slikt svineri med andres behov for å kle seg i stygge ting (kremt, jeg mener jo såklart det de synes er pent...). Derfor er ikke det det tiende punktet på bruksanvisningen, men det fungerer forhåpentligvis som nok et eksempel.

10. Ikke vær redd for å si unnskyld. 
Evnen til å si at du er lei for det når du har såret den andre er en viktig repareringsmekanisme i parforholdet ditt. De fleste mener også at det står langt mer respekt av en person som er villig til å lære av og innrømme sine feil enn en som til tross for å åpenbart ha såret den andre insisterer på å forsvare sin egen posisjon. Dette punktet går litt sammen med det forrige punktet på et område: Det er ikke hvorvidt du objektivt sett har gjort noe galt som er det sentrale, det sentrale er hvorvidt partneren din har blitt såret eller ikke. Hun kan bli såret selv om du ikke hadde blitt det av det samme og uavhengig av om det var din intensjon eller ikke - og omvendt. Du tar ikke partneren dins følelser på alvor hvis du mener at du sitter med fasiten over hva som er godkjent som et overtramp eller ikke.

Så hvordan kan du be om unnskyldning for det du har gjort? Hvor mye arbeid du må legge i det avhenger av hva du har gjort. Mindre overtramp og ubetenksomheter dekkes ofte av et "unnskyld" eller "jeg beklager." Pass på at du ikke sier unnskyld bare for å trekke deg unna en konflikt, det blir lett en tilbaketrekning som vi har snakket om tidligere. Større ting og større krenkelser kan kreve en mer omfattende tilgivelsesprosess:

Ta ansvar for og innrøm det du har gjort. Si hvorfor du gjorde det uten å bli defensiv. Si gjerne hva din intensjon og dine motiver var, og hvilket behov du trengte å få dekket da du gjorde det uten å forsvare deg selv. Dette kan gjøre det lettere for henne å forstå deg. Og ikke minst: Si at du er lei for det, hvis du faktisk er det. Ikke si at det er en filleting eller at hun henger seg opp i småting, det vil gjerne bare gjøre vondt verre siden du da ignorerer det faktum at det åpenbart er viktig for henne (punkt 9).

Legg så sammen en plan for hvordan dere kan unngå at du sårer henne på denne måten igjen. Kanskje må noe endres mellom dere. Kanskje trenger en av dere eller begge to hjelp. Be deretter om tilgivelse. Tilgivelse er ikke det samme som å glemme det som har skjedd, det er det samme som å legge ned våpnene og slutte å straffe. Vær forberedt på at det kan gå tid før partneren klarer å tilgi. Hvis du minimaliserer følelsene hennes underveis og ikke lar henne snakke ut risikerer du "hakk i platasyndromet." Den raskeste måten til en avslutning er gjerne å la henne få jobbe seg gjennom det, og da må hun få høre seg hørt, og du må være villig til å tåle ubehaget det medfører å ha såret en annen person. 

Og omvendt: 
Mange av disse punktene - om ikke alle? - kan fint gjelde på menn også. Den som sier at kvinner er fra Venus og Menn er fra mars (og som sannsynligvis selv befinner seg på Pluto) har oversett det faktum at kjønnene har mer til felles enn de er forskjellige på en rekke områder. Som kvinne kan du gjerne lese denne posten på nytt og bytte ut "hun" med ham der det måtte passe. 

Skulle du ha lyst til å lære mer om parkommunikasjon arrangerer Senter for selvutvikling og terapi PREP kommunikasjonskurs for par, der par i følge forskning har 50 % større sannsynlighet for å forbli i parfoldet 5 år etter kurs. Kursene kan tas i minigrupper på opp til tre par, eller alene med foreleser over to ukedager på et privatkurs.