torsdag 21. februar 2013

Når er et seksuelt problem alvorlig nok til at du bør søke terapi?

Mange par opplever seksuelle vanskeligheter i blant, enten det er snakk om for utløsning, mangel på sexlyst, ereksjonssvikt eller lignende. Mange venter for lenge med å søke terapi, til tross for at terapi har vist seg å ha god og dokumenterbar effekt på disse problemstillingene.  Når er problemet alvorlig nok til at du bør søke hjelp utenfra?


Det er normalt med seksuelle vanskeligheter i blant.
Det første som er viktig å understreke er at det regnes som normalt å ha noen seksuelle vanskeligheter i blant. Alle par støter på utfordringer i samlivet på et eller annet tidspunkt, også på det seksuelle området. Når det gjelder seksuelle vanskeligheter er det viktig å være klar over at i snitt så er 15 % av seksuelle møter mellom par er mislykkede eller direkte dårlige. Det er fordi vi ikke er roboter, og av og til reagerer ikke kroppen vår rett og slett ikke helt slik som vi kanskje skulle ønske.  

Fortsatt eksisterer det til en viss grad en forventning om at mannen alltid skal ha lyst på sex, alltid skal være klar for sex og ikke minst alltid si ja hvis tilbudet er der - gjerne helt uavhengig av tid, sted, tenning, stressnivå og dagsform. Tv-serier rundt omkring forsterker gjerne dette urealistiske bildet av hvordan mannen skal være ytterligere. Menns seksualitet kan derimot være like påvirket av stress, dagsform og generelt det å være "i humør" som kvinners kan være. Livet påvirker rett og slett seksualiteten vår veldig, uansett hvilket kjønn vi er.
Dersom mannen opplever å ikke få en ereksjon en kveld og forklarer det med at han er sliten akkurat den kvelden - og dermed ser på det som en midlertidig og forbigående hendelse -  er sannsynligheten stor for at det blir nettopp en slik engangshendelse. Det samme gjelder dersom hun opplever å ikke få tenning en kveld, eller opplever smerter under samleie til tross for nok forspill. Dette forutsetter imidlertid at man klarer å la være å engste seg førut for det neste seksuelle møtet, og det er jo ikke nødvendigvis alltid så lett. Det kan derimot hjelpe å vite at det er helt normalt at ting ikke går helt etter planen i blant, og at det ikke betyr at man har eller holder på å få et seksuelt problem av den grunn! 

Når bør du søke hjelp?
For noen er derimot problemene større enn det som kan kalles normalt. Et seksuelt problem begynner å bli betydelig når det begynner å påvirke parforholdet og sexlivet i veldig negativ retning.

Et tegn på at parforholdet begynner å lide er dersom det seksuelle problemet medfører et kommunikasjonsmønster kalt tilbaketrekning.  Det viser seg gjerne ved at den som har et seksuelt problem trekker seg kanskje unna samtaler om problemet når partneren prøver å ta det opp. Det skjer ofte ved at personen enten blir avvisende, stille, stenger av mentalt eller på andre måter avviser muligheten for samtale, eller ved å fysisk forlate rommet. Kanskje unngår vedkommende etter hvert sex og intimitet helt, av frykt for det som oppleves som nye seksuelle nederlag. Noen ganger kan rollene også være byttet om slik at det er den som ikke har et seksuelt problem som vegrer seg for å snakke om det, men fellestrekket for denne måten å kommunisere på er at jo mer partneren presser på, jo mer trekker den andre seg tilbake i skallet sitt. 

Tilbaketrekning er en av flere måter å handle og kommunisere på i et forhold som øker risikoen for brudd, fordi det gir en intens følelse av håpløshet når partneren ikke er villig til å annerkjenne eller snakke om at problemet er der. Da øker gjerne det seksuelle problemet i omfang: Det går fra å være et vondt problem til et problem som etter hvert også handler om at man ikke er villig til å gjøre noe for å komme videre med det. Velger man å begrave hodet i sanden må man før eller senere både ta tak i det seksuelle problemet – som gjerne har vokst fordi man ikke har tatt tak i det – og ofte også bli tilgitt av partner for å ikke ha tatt tak i problemet før. Det gjør gjerne det hele langt vanskeligere. 

Andre ganger medfører det seksuelle problemet at parforholdet begynner å lide på andre måter: Betydelig økt krangling, mer misnøye og det at man sjeldere er kjælige med hverandre er andre tydelige tegn på at noe bør gjøres.

Dersom problemet påvirker mye av din daglige fungering kan det også være lurt å gjøre noe med problemet, spesielt dersom du tenker så mye på problemet at du begynner å slite på jobben eller med å konsentrere deg. Det samme gjelder dersom problemet opptar mye av din generelle tankevirksomhet, slik at du bruker mye tid og krefter på å gruble rundt det. Dersom du er singel og vegrer deg for å ta kontakt med nye partnere og/eller unngår potensielle seksuelle situasjoner på grunn av problemet ditt, er det også greit å ta tak i det. 

Et annet tegn på at du bør søke profesjonell hjelp er hvis problemet har vedvart over tid. Dersom problemet ikke har løst seg av seg selv i løpet av 3-6 måneder er det stadig mer usannsynlig at det vil løse seg selv. Jo tidligere du tar tak i det, jo lettere er det generelt å snu problemet. Ved for sen utløsning kan det f.eks for noen skje en gradvis forverring av problemet, slik at han til slutt kan få problemer med å få orgasme i det hele tatt. Her viser det hvordan det noen ganger kan være ekstra viktig å få tatt tak i problemet så tidlig som mulig. 

De fleste seksuelle vanskeligheter kan løses!
Det er viktig å vite at de fleste seksuelle vanskeligheter har god prognose, det vil si at mange opplever at de kan få løst eller bedret de vanskelighetene de har slitt med, også hvis de har slitt med dem lenge. Sexologisk behandling med full konfidensialitet med en psykolog som har arbeidet mye med sexologiske problemstillinger kan være en fin måte å gjøre dette på. For andre er kurs i avansert seksualitet et godt utgangspunkt. Ved å kombinere økt kunnskap og terapi med hjemmelekser, som du kan gjøre alene eller sammen med partneren din, øker sannsynligheten betydelig for at du får løst problemet en gang for alle.