Hvordan dø ensom og sexløs

Uansett hvor like man er vil man i blant oppleve at man har forskjellige behov. Hvordan du går frem for å få ting på din måte og for å få dine behov dekket avgjør i stor grad hvor gode relasjoner du har til andre mennesker. En ting er tydelig ut fra forskning på parforhold enten det er sex, kjærlighet eller bare en tur på fjellet du har behov for: Bruker du en av de ni forholdsdrepende strategiene er sannsynligheten stor for at du blir værende igjen alene.
 
Ulike behov vil alltid eksistere.

Selv personer som er ganske like vil i blant oppleve at behovene deres er ulike. Kanskje ønsker du en tur på stranda mens den andre ønsker en tur på fjellet, kanskje vil du slappe av mens den andre vil ha deg med på trening, osv. Strategiene du bruker i møtet med konflikter eller ulike behov vil i stor grad bestemme hvor tilfreds du er i en relasjon. 

Sunne strategier bygger på kompromiss og på at begges behov er like viktige. Man prøver ikke å overkjøre den andre eller presse den andre til å gi opp sitt behov, og man vurderer ikke den andres behov som mindre legitimt eller rettferdig enn sitt eget. Man anser ikke partnerens behov for sex som feil eller mindre viktig enn sitt eget behov for hvile: Man konstaterer bare at behovene er forskjellige, at begges behov er like viktige og prøver å fine en løsning der begges behov og preferanser blir ivaretatt. 

Negative strategier.

Ofte løser man ikke konflikter og uenigheter på en slik positiv måte. Grunnen er ofte at vi ikke vet bedre: Vi må lære hvordan vi skal løse situasjoner der folk har ulike behov, og uten gode rollemodeller er det lett at vi plukker opp ugunstige måter å gjøre dette på. Såkalte negative strategier er fremgangsmåter hvor man baserer seg på å påføre den andre skam og frykt for at den andre skal gi opp noe, eller for at den andre skal gi etter slik at kun dine behov blir møtt. 

Kanskje har du på et eller annet tidspunkt lært hvordan en negativ strategi av og til kan løse en konflikt. Kanskje var det slik at når et familiemedlem var sliten og trengte hjelp med noe så ble du kalt lat og egoistisk hvis du lot være. Det er eksempel på en negativ strategi der man stemples med et negativt kallenavn om man ikke føyer seg. Kanskje ble du i stedet mast og kjeftet på til du ble redd eller opplevde intenst behag. Motvillig hjelper du til og gjør som den andre vil, og situasjonen er tilsynelatende løst fordi den andre fikk det som han eller hun ville. Men, du lærer også samtidig at mennesker oppnår det de vil ved å bruke slike negative strategier. 

Ved å se andre bruke negative strategier lærer vi hvordan smerte, frykt og skam kan kontrollere mennesker, og hvordan det blir en måte å få det slik som man vil på. Når foreldre bruker negative strategier ovenfor barna tvinger de barnet til å overgi barnets egne behov for at det i det hele tatt føle seg trygg i familien. Andre har lært slike negative strategier i andre sammenhenger, fra venner eller media. Når vi selv er i en situasjon med ulike behov faller vi tilbake på de strategiene vi faktisk har lært, på godt og vondt. 

Negative strategier ødelegger relasjonene dine.

Negative strategier er ofte effektive på kort sikt. Den andre føler seg truet, såret eller invadert til å gi etter, og gir deg det du vil ha. Nettopp fordi de negative er effektive på kort sikt fortsetter også så mange av oss å bruke dem. Det er bare et problem: Strategier der man tvinger den andre til å gi opp sitt behov for at ditt eget skal bli dekket ødelegger relasjonen i det lange løp. Det er en grunn til at de kan kalles forholdsdrepende strategier: Den andre vil etter hvert ende opp med å utvikle sterke negative følelser til deg. 

Over tid slutter slike negative strategier å fungere. Folk blir numne og såret, de kan gjøre opprør eller ta avstand. Intimitet og tillit forsvinner etter hvert, og mange som er utsatt for negative strategier opplever stadig mer sinne. Blir man mast på, kjeftet på eller utsatt for andre negative strategier utvikler man etter hvert også «et døvt øre:» Man slutter å lytte til den andre for å beskytte seg selv. Da kan vanskelighetene øke enda mer, spesielt hvis du tyr til enda flere negative strategier for å komme igjennom, eller øker intensiteten på det du gjør.

Hvis man da ikke har andre måter å løse situasjoner med ulike behov på, vil de langsiktige konsekvensene kunne bli store. Svært mange som bruker negative strategier ender opp alene, og sliter med å etablere gode og varige parforhold. Prisen for bruk av negative strategier kan være svært høy, og går fra alt fra emosjonell ensomhet innad i et parforhold til at den andre forlater en. Dårlige relasjoner til andre mennesker er en hyppig konsekvens. 

Kanskje bruker partneren din, barna dine eller den andre du prøver å løse en konflikt med også negative strategier for å få det slik som han eller hun vil. Det er irrelevant. Den eneste du kan forandre er deg selv, og dersom du ikke endrer måten du får dekket dine behov på er faren stor for at du faktisk blir værende alene. Dersom du endrer deg er også sannsynligheten stor for at den andre endrer seg. Han eller hun må reagere på en annen måte når du bruker en annen tilnærming enn det du tidligere har brukt. 

Lær å kjenne igjen de mest brukte negative strategiene.

1)     Å minimere den andres behov: Når den andres behov ikke teller eller er viktig nok. 
Budskapet her til den andre er at hans eller hennes behov ikke er viktig. Behovene blir ikke ansett som like viktig eller legitime som dine behov. Mange bruker skam for å få den andre til å gjøre som de selv ønsker.
Eksempel: ”Du har vært hjemme i hele dag og sett på TV. Hvorfor vil du at jeg skal betale regningene?”
Budskap til den andre: Mitt behov for å slappe av er mer legitimt enn ditt behov for å slappe av.
Eksempel: ”Når vi drar til broren din så gjør dere jo ikke noe annet enn å spille. Dere går ikke ut for luft engang. Når vi besøker min familie snakker folk i det minste med hverandre. Det er ikke bare spill der folk ikke snakker med hverandre.”
Budskap til den andre: ”Mitt behov for å besøke min mor er viktigere fordi vi gjør noe mer legitimt.”
Eksempel: Han sa at han trengte å få litt ros når han tok oppvasken, men han er jo ikke fem år gammel.
Budskap til den andre: Kun behov jeg kan kjenne meg igjen i og som jeg selv har blir ansett som legitime. Hans behov for positiv tilbakemelding er ikke bra nok til å bli sett på som et ordentlig behov, så jeg lar være.
 

2)     Trusler og utpresning.
Her er strategien at man eksplisitt lover eller truer med å skade partneren enten psykisk, fysisk eller emosjonelt hvis partneren ikke gjør som du vil.
Eksempel: ”Tar du ikke denne jobben gidder ikke jeg å dekke for deg ovenfor familien din mer. Da sier jeg fra at du har mistet den forrige jobben din og er for kresen til å ta en ny.”
Budskap til den andre: Gjør som jeg vil, ellers vil jeg baksnakke deg.
Eksempel: ”Det er ok, jeg skal ikke be deg om å ha sex på den måten igjen. Kanskje skal jeg be noen andre i stedet.
Budskap: Gi meg det jeg vil, eller så vil jeg ikke lenger være monogam.
Eksempel: ”Det er ok at du ikke vil hjelpe meg, men da kan du ikke forvente noe hjelp tilbake igjen heller.”
Budskap: Gjør som jeg vil uavhengig av hvorfor du ikke kan/vil hjelpe meg, ellers får det konsekvenser.

3)     Trusler om å forlate eller trekke seg unna den andre: Fysisk og emosjonell tilbaketrekning. 
Budskapet her at den andre skal gjøre som du vil, hvis ikke stikker du din vei. Trusselen om å bli forlatt er så skremmende at den andre kan ende opp med å gi opp ganske mye for å unngå det. Noen ganger skjer tilbaketrekningen i form av en slags emosjonell dypfrysthet, der noen bruker f.eks stillebehandling for å straffe den andre. Effekten er likevel det samme: Følelsen av nærhet som livnærer relasjonen blir borte.
Eksempel: ”Jeg tror ikke dette fungerer. Hvis du ikke engang kan hente meg når bilen streker tror jeg ikke at dette forholdet er noe for meg.”
Budskap til den andre: Hent meg, eller så ender du opp alene.
Eksempel: ”Det er opp til deg om du drar på den turen eller ikke.” (pause, grimase) ”Det blir tv-kveld på meg i kveld. Jeg ser deg senere.” (snur seg bort). ”Ikke vent oppe på meg.”
Budskap: Hvis du drar distanserer jeg meg emosjonelt en stund. Ikke forvent noe nærhet fra meg.

Eksempel: Den ene reagere på det den andre tar opp som viktig for han eller henne ved å snu seg vekk, ignorere den andre og fortsette å jobbe, uten å si et ord.
Budskap: Tar du opp dette temaet vil du bli emosjonelt alene.

4)     Klandring.
Det at du trenger noe blir ansett å være den andre personens feil, eller ditt behov er pga en feil i den andre. En annen form for klandring er å si at partneren kan takke seg selv for at behovet er der, og så ignorere det.
Eksempel: ”Hvis du hadde tatt barna til dyrehagen slik jeg sa så ville dette aldri skjedd. Bilen ville aldri blitt stjålet og du hadde ikke trengt å forholde deg til alle disse problemene i ettertid.”
Budskap: Du skapte problemet, så du får fikse det. Dette er din feil så du får ikke sympati fra meg. 

Eksempel: ”Hvis du bare kunne fortalt litt om deg selv og hva som foregår inni deg ville jeg ikke hatt dette tomrommet inni meg. Hva er det som foregår inne hos deg? Bank bank! Hva skjer der inne?”
Budskap: Jeg føler meg tom fordi du er utilstrekkelig.
Eksempel:” Du hindrer oss i å vokse og utvikle oss sammen.” 
Budskap: Jeg har behov for mer utvikling, og du er ikke god nok. 

5)     Nedvurdering og nedlating.

Her er strategien at man får den andre til å føle seg skamfull, teit eller upassende for å ha et behov som ikke er det samme som ditt eget. Hovedkjennetegnene er at skam og frykt er hoveddrivkraften. Hvis den andre ikke ønsker å bli devaluert eller sett ned på må den andre gi opp en ting han eller hun har behov for eller lyst til.
Eksempel: ”Hvorfor vil du dra til fjells hele tiden? Du får jo bare vondt i hodet av den tynne luften der oppe.”
Budskap: Ditt behov for å dra til fjells er teit og det å ønske å dra på fjellet er en teit ting å ønske.
Eksempel: «Vennene dine har ikke en hjerne på deling engang. Hvorfor kan vi ikke finne venner som kan snakke om noe annet enn kaffe og solbriller hele dagen?”
Budskap: Vennene dine har ikke noen verdi, gi dem opp fordi jeg ikke liker dem.

Eksempel:  ”Du er en gledesdreper som ikke gidder å bli med ut!”

Budskap: Du er kjip som ikke vil gjøre det samme som meg.

6)     Å fjerne et gode.
Her er strategien å trekke unna en eller annen form for støtte, glede eller gode som den andre har. Du fjerner altså noe som den andre synes er behagelig eller positivt, og godet fjernes for å straffe den andre.
Eksempel: ”Jeg er ikke egentlig i humør, fjelltur er for kjedelig for meg.” (uttalt med kald stemme etter partneren ikke ville kjøpe ny pc)
Budskap: Ingen PC, ingen moro med meg.
Eksempel: Det er på tide at alle i familien vasker sine egne klær.” (sagt etter han ikke ville fikse sykkelen akkurat nå).

Budskap: Jeg straffer deg hvis du nekter meg dette.

7)     Skyldpåføring.
Denne strategien sier at en person har sviktet på det moralske planet når han eller hun ikke støtter det du ønsker eller vil ha. Den andre er urettferdig, ubetenksom eller tar rett og slett bare feil fordi han eller hun har et annet behov enn deg. 
Eksempel: ”Jeg har tilbrakt hele dagen med å holde huset i gang, og du kan ikke engang bruke tyve minutter på å fikse døra til ovnen. Du er forelsket i den sofaen. Hovedpoenget med livet ditt er å hvile beina dine.”
Budskap: Ditt behov for å hvile er urettferdig, du er en dårlig person fordi du ikke deler mitt behov.

Eksempel: ”Jeg prøver alltid å gjøre det jeg kan for at du skal ha det godt seksuelt. Hvis jeg ber deg om å ha på meg noe som tenner meg sier du bare at det er for flaut eller rart og gidder ikke gjøre noe for meg.”
Budskap: Det er galt og urettferdig av deg å si nei til meg. Du har ikke rett til  si nei til meg fordi jeg prøver å gjøre det bra for deg.  

Eksempel: Hvis du virkelig var glad i meg ville du gjort….

Budskap: Her utnyttes den andres følelser til å tilfredsstille ditt eget behov. Man sier at det automatisk er et likhetstegn mellom det å ha en viss følelse (å være glad i den andre) og en handling, noe som presser den andre til å handle på en viss måte.

8)     Avledning: Når man reagerer på den andres behov ved å snakke om noe annet eller bytte fokus.

Det skjulte budskapet er at den andres behov ikke er verdt å snakke om, og den andre blir ikke hørt.
Eks: ”Jeg vet, jeg vet, jeg så godt at du vil ha mer tid uten barna. Vi blir gal av dem begge to. Men du, jeg har nødt å forberede den forelesningen på jobb, og jeg må jobbe en del overtid. Har du vasket klærne mine?”
Budskap: Alle har problemer, men mine er viktigere.
Eksempel: Du får ikke nok tid til å skrive sanger? Da er vi to. Det er totalt kaos på jobb, den ene læreren til barna har sluttet, noe som er like greit fordi hun hadde så rar dialekt uansett. Nå har gymlæreren blitt syk, og …..”
Budskapet: Dine bekymringer for å ikke ha nok tid er ikke viktig, musikken din teller ikke.

9)     Mas og kjefting: Når man bruker ekstremt emosjonelt ubehag for å få det som man vil.

Mas kan arte seg i form av klaging, at man kritiserer den andre eller i form av stadige oppfordringer om hva man vil den andre skal gjøre eller være. Ofte formidles mas gjentatte ganger i ulike varianter av «gjør x, uavhengig av hva ditt eget behov er.»  Budskapet bak mas er «jeg kommer ikke til å holde opp før du gjør som jeg sier.»  Kjefting medfører stort sett bruk av en rekke negative strategier samtidig, og ofte har man også et truende eller skremmende kroppsspråk kombinert med en høy stemme. Frykt og skremsel er hovedelementer, selv om også skyldpåføring og vekkelse av skamfølelse er en del av pakken. Den andre vil etter hvert bli overveldet og lukke ørene. Ettersom taktikken har virket før øker de fleste intensiteten enda mer. Før du vet ordet av det har du en situasjon der kjeftingen kommer ut av kontroll. Dersom barn er til stede vil en slik strategi ofte nærme seg grensen for emosjonell omsorgssvikt veldig raskt.

Hvordan endre strategiene dine.

Tenk deg nå at du kjenner deg igjen i bruken av en eller flere av disse strategiene. Da er det opp til deg å jobbe med å endre dem i tiden som kommer. Ditt beste verktøy i en slik endringsprosess er å skrive en konfliktlogg. Konfliktloggen din vil kunne hjelpe deg med å bli mer bevisst på det når du bruker de negative stategiene dine, og også klargjøre om de faktisk løser behovet du hadde i utgangspunktet eller ikke.

Når du er i en eller annen konflikt med en annen person, skriv det ned i loggen. En konflikt kan være at man skriker til hverandre, noen få kalde bemerkninger utveksles, eller bare det at dere vil forskjellige ting. Det vil gjøre deg oppmerksom på både hvilke situasjoner som utløser en negativ strategi, og også hva konsekvensen av det er. Det vil kunne hjelpe deg med å endre tilnærming og i stedet prøve å få behovet ditt dekket på en annen måte.  

Ta et ark, og del det inn i fire kolonner. Helt til venstre skriver du hvilket behov du hadde, som du prøvde å få møtt. I neste kolonne skriver du hvilken atferd du hadde: Alt du sa, gjorde og viste med kroppen for å få det slik du ville ha og for å overtale den andre til å gi deg det du ønsket skrives ned her. Husk å være ærlig her, og ikke sensurere bort noe. Den tredje kolonnen kan du kalle «strategier.» I den skriver du ned hvilken eller hvilke strategier du har brukt basert på oversikten over negative strategier. 

I den fjerde kolonnen kommer det aller viktigste: Konsekvensen av strategien du brukte. Fikk du ting faktisk slik du ville?  Hva var kostnadene av å gjøre det på den måten? Ble det stille mellom dere, sur stemning, fiendtlighet eller ble det andre emosjonelle konsekvenser? Vurder dette nøye. Fungerer metodene dine? Skaper de samarbeid eller sint motstand? Er det en emosjonell konsekvens etterpå? Føler en eller begge av dere seg såret, hevnlysten eller emosjonelt lukket? Hvor lang tid tar det å komme seg igjen fra metodene du har brukt?

Dette er en mulighet til å se på din egen atferd, og ikke på den andres atferd. Det er godt mulig, til og med sannsynlig, at den andre også bruker negative strategier, men det er den andres eget ansvar. Din oppgave er å se nærmere på deg selv og hvordan det påvirker relasjonene dine til andre, og du kan kun endre deg selv. Før konfliktloggen i tre uker fremover.

Når det er på plass prøver du å innta følgende grunnholdning: «Her har vi tydeligvis ulike behov, og det er ok. Begges behov er like gyldige, valide og viktige. Hva kan vi gjøre for å løse denne situasjonen sammen på en måte der vi begge er fornøyd?» Den andre vil sannsynligvis være langt mer imøtekommende, og utfallet blir bedre for dere begge to.

Ps. Det burde være unødvendig å si det, men bruker du slike strategier for å "få" sex fra partneren din graver du din egen seksuelle grav. Partneren gir kanskje etter der og da, men med flere lunkne samtykker over tid vil aversjonen mot sex etter hvert øke. Da er sannsynligheten stor for tap av sexlyst etter hvert. Ikke bare har du da gravd din egen seksuelle grav: Du får også ligge i den mutters alene, med kun onanien som selskap. Skulle du ønske positive strategier for å vekke partnerens sexlyst er kurs hos avansertseksualitet.no alltids et godt alternativ.