I et parforhold bruker mange negative merkelapper som "drittsekk," "egoist," "lat," "emosjonelt ustabil" og lignende på partneren sin. Andre ganger opplever man at "det er ikke det jeg mener!" er en hyppig brukt setning, fordi man har tolket eller blitt tolket i negativ retning av partneren sin. Jo dårligere parforholdet går, jo enklere er det at man danner seg en rekke ulike negative oppfatninger om hvordan partneren er. Til tross for at man kanskje aldri sier dem høyt til den andre kan slike merkelapper skape store problemer i parforholdet.
Har du noen gang tatt deg tid til å vurdere om partneren din faktisk er det du tror han eller hun er, eller om han eller hun virkelig har de negative motivene du tror vedkommende har? Det å gjøre det kan redde parforholdet ditt. En rekke mentale prosesser kan spille oss kraftige puss, slik at vi ender opp med å se det vi forventer å se, eller det vi alt er overbevist om. Dermed er ikke bildet vi har av partneren alltid like realistisk. Ved å vite hvordan slike mentale prosesser kan påvirke hvordan vi fortolker informasjon, kan du være i en bedre posisjon til å vurdere forholdet ditt på en mer realistisk måte.
Mentale prosesser som skaper krøll.
Mennesker er ikke maskiner som kan ta stilling til all informasjon som presenterer seg for oss. Oppmerksomheten vår er begrenset, og vi må derfor velge ut deler av den enorme informasjonsmengden som kommer i mot oss som vi gir nærmere oppmerksomhet til. I tillegg må vi fortolke informasjonen vi velger ut. Vi tolker ting basert på blant annet vår personlighet og våre tidligere erfaringer, noe som gjør at vi kan tolke ting på svært ulike måter. Noen ganger kan vi ende opp med å tolke informasjon på urimelige måter, slik at vi kan sitte igjen med et ganske annerledes bilde av virkeligheten enn det andre mennesker har.
Eksempel:
"Mona" hadde en bestemt opplevelse av at ektemannen var psykopat. Uansett hva ektemannen sa eller gjorde ble det tolket som tegn på at han var psykopat. En gang kjørte ektemannen henne i flere timer rundt på ærend og deretter til behandling hos legen - til tross for at han hadde influansa, 41 grader i feber, følte seg heller laber og det faktum at hun fint kunne ha kjørt selv. Selv da han ventet på henne på parkeringsplassen etter timen og vinket til henne i det hun kom ut av bygget, var responsen hennes at "dette beviser bare hvor overfladisk sjarmerende den egoistiske psykopaten er!"
Psykopater finnes så absolutt, men ektemannen i eksempelet over var ikke en av dem. Likevel var Mona hardnakket overbevist om at det var tilfelle. Hun hadde opplevd det mange opplever: Parforholdet var begynt å gå dårlig, og det endret måten Mona tolket ektemannens handlinger på. De gode handlingene hans ble sett bort i fra, sett på som noe som ikke "teller eller som noe som kunne ha bakenforliggende negative motiver. Mona, som ellers var en meget fornuftig og oppegående kvinne, fortolket mannens handlinger på en slik måte at hun aldri hadde anledning til å avkrefte det urimelige bildet hun hadde av sin partner. Det ble dermed veldig vanskelig for ham å overbevise henne om at hun tok feil.
Negative fortolkninger kan ødelegge parforholdet ditt.
En negativ fortolkning skjer når man tror partneren er noe langt mer negativt enn det som det kanskje er grunnlag for, slik som i eksempelet med Mona. Det er også snakk om en negativ fortolkning når man tillegger den andre motiver, ønsker, tanker og behov som er mer negative enn det partneren egentlig har. Et eksempel på en negativ fortolkning er når partneren sier nei til sex fordi han eller hun er sliten, men man antar at det "egentlig" er fordi man ikke er attraktiv nok eller fordi partneren er "frigid."
I parforhold som går dårlig ser man ofte hardnakkede overbevisninger om at partneren "er" et eller annet negativt, og ordene som gjerne går igjen er drittsekk, hurpe, gal, lat, slem, psykopat, udugelig eller egoist i en eller annen variant. Slike merkelapper kan være katastrofalt ødeleggende for parforholdet (og for evnen til å samarbeide om eventuelle barn dersom man skiller lag). Ødeleggelsen skjer gjerne på noen hovedmåter:
1) Når man har dannet seg en oppfatning om partneren begynner man gjerne å tolke informasjonen i tråd med den oppfatningen. Det gjør det lett at man også begynner å handle som om de atuelle oppfatningene var den hele og fulle sannhet. Mange ender opp med å gå til verbale angrep på partneren, eller ved å oppføre seg negativt tilbake.
2) Ytterst få av oss er "drittsekk", "hurpe" eller noe som helst annet hele tiden. En merkelapp eller negativ fortolkning vil veldig ofte være overgeneraliserende og føles veldig urimelig selv om man kanskje i blant har oppført seg veldig negativt. Partneren vil i sin tur gjerne protestere veldig på å bli dyttet inn i en altfor snever merkelapp, og vil ofte kunne begynne å oppføre seg negativt tilbake for å forsvare seg mot det som oppleves som urimelig. Du kan kanskje selv tenke deg hvordan tankene dine går automatisk til alle gangene du ikke har opplevd deg selv som lat dersom partneren din anklager deg for å være nettopp det.
3) Det fører til kommunikasjonsvanskeligheter og misforståelser. Når partneren din tror du sier nei til å komme på besøk fordi du ikke liker vedkommende, mens du i virkeligheten bare er veldig sliten sier det seg selv hvordan negative fortolkninger kan skape konflikter.
Negative fortolkninger er en av de største faresignalene på at
parforholdet er på vei nedover. Dersom du merker dette i parforholdet
ditt må du ta tak i det, for de kan forgifte et ellers bra
parforhold. Det er derimot ingen andre som kan ta tak i det dersom du
fortolker din partners atferd negativt. Dette er noe du må jobbe med i
deg selv hvis du merker at du er tilbøyelig til det.
Hva tror du din partner er? Ta deg først noen øyeblikk og tenk gjennom hvilke negative oppfatninger du har om din partner, slik at du blir mer bevisst på dem. Synes du partneren din er lite hensynsfull? Lat? Tror du vedkommende vil deg vondt?
Når du har gjort det er det på tide å se nærmere på om de ulike prosessene som kan skape krøll i måten vi prosesserer informasjon på, kan ha påvirket det bildet du har av din partner. Det kan gi deg et klarere bilde av din partner, og også hjelpe parforholdet ditt hvis det viser seg at du kommer frem til at du kanskje er urimelig negativ.
La oss bare ha en ting klart først som sist: Personer som oppfører seg veldig slemt mot andre finnes så absolutt, og noen vil helt sikkert passe inn i betegnelser som "drittsekk" og andre negative merkelapper store deler av tiden også. Det er helt riktig. Det er bare veldig dumt dersom du har endt opp med å la deg lure til å ha et urealistisk negativt bilde av din partner av de mentale prosessene som skaper trøbbel for de aller fleste mennesker. Forhåpentligvis kan denne artikkelen hjelpe deg å få det hele til å bli litt klarere.
Mange ganger er motivene bak negative handlinger mer positive enn de kanskje kan virke i utgangspunktet. For de fleste mennesker er det som kan oppfattes som slemme handlinger ofte en måte å få dekket et behov de har på, selv om det av og til kan gjøres på en lite hensiktsmessig og lite hensynsfull måte. Andre ganger handler det om at vedkommende ikke mestrer ulike situasjoner, og dermed reagerer på måter som ikke helt passer seg.
Motivasjonen bak oppførsel du kanskje ikke liker noe særlig kan være veldig forskjellig. Det kan derfor lønne seg å spørre seg selv om dette: Hvilket psykologisk behov var det han eller hun prøvde å tilfredsstille her? Mange vurderer partnerens atferd som "god" hvis den er god eller positiv for dem og som negativ hvis den oppfyller partnerens behov og ikke deres eget. Det å være obs på hvordan man vurderer om noe er bra eller ikke kan være nyttig, spesielt hvis man tar seg selv i være veldig dømmende eller kritisk ovenfor en partner.
La oss nå se nærmere på noen vanlige prosesser som ofte skaper trøbbel og negative fortolkninger. Kanskje kjenner du deg igjen i noen av dem, kanskje gjør du ikke det. Det kan uansett kanskje være med på å gjøre bildet ditt av partneren litt klarere.
Trøbbelskapende prosess: Vi mennesker ser gjerne det som alt står i tråd med våre oppfatninger og det vi alt tror fra før.
Dersom du på forhånd blir informert om at en person er veldig intelligent eller utadvendt er sannsynligheten stor for at du opplever personen som smartere eller mer utadvendt enn det du ellers ville opplevd personen som. Elever som blir beskrevet som intelligente til læreren får bedre karakterer. Eksemplene er mange. En rekke studier bekrefter denne prosessen: Våre forventninger og føroppfatninger påvirker hvordan vi oppfatter informasjon.
Dette ser man spesielt i parforhold, der man kanskje har dannet seg en oppfatning - eller forventning - om hvordan partneren er. Dersom forestillingen er positiv er det gjerne ingen fare for forholdet (faktisk heller det motsatte!), men det kan bli svært farlig dersom en urimelig negativ forestilling man har av sin partner får lov å leve i fred. De færreste av oss er jo i stand til å stoppe oss selv og spørre oss selv om vi ikke er litt urimelige i vår fortolkning av partneren vår, og spesielt ikke når vi i kampens hete mener at han eller hun er totalt idiot!
Det som gjør denne prosessen så sterk er at den er selvforsterkende etter hvert: Det som ikke passer inn vil dermed gjerne bli sett på som et unntak ("han er vanligvis slem"), som et
resultat av situasjonen ("han er snill bare fordi han tjener noe på det) eller minimalisert som noe som på en eller annen måte "ikke teller." Positive ting en person gjør kan også bli tolket som regelrett negative ("hva pønsker han på nå?"), eller som noe som gagner personen selv. Andre ganger glemmes unntakene helt. På grunn av alt dette kan det være svært vanskelig å korrigere en oppfatning når den først har satt seg!
Eksempel:
I det innledende eksempelet med Mona og ektemannen begynte det hele med at han en gang hadde snakket litt hardt til barna. Han var sliten og stresset da det skjedde, og angret i ettertid. Mona hadde opplevd ham som lite empatisk i den situasjonen. Flere andre situasjoner ble i tiden som kom også tolket som uttrykk for at ektemannen hadde lite empati, mens alternative og situasjonelle forklaringer (som at han var sliten, stresset, hadde dårlig tid) ble ikke vurdert - til tross for at hun gjerne brukte slike forklaringer om seg selv når hun snakket hardt til barna.
Til slutt satt Mona igjen med en opplevelse om at ektemannen var en uempatisk fyr, og dette tunnelsynet ble så stort at det ble umulig for ham å få gjennom bildet av seg selv som det motsatte. Hans daglige fotmassasjer når hun var sliten, at han nesten alltid stod opp ekstra tidlig for å skrape is av bilen hennes slik at hun skulle slippe og den varme tekoppen som ventet henne når hun kom hjem fra jobb, ble helt sett bort i fra.
Trøbbelskapende prosess: Vi oppsøker informasjon og situasjoner som kan støtte våre oppfatninger.
Det er sjeldent vi prøver å aktivt oppsøke informasjon som kan avkrefte
det vi alt tror. Hvor ofte ser du en homeopat fordype seg i bøker om vitenskapelig metode i forsøk på å kritisk analysere homeopati? Eller en healer som faktisk kan vitenskapelig metode? Ikke særlig ofte, nei.
Trangen til å søke informasjon som
bekrefter det vi alt tror er gjerne veldig sterk, og dersom du tror
andre vil deg vondt er det det du vil se. Tvetydig kroppspråk, blikk og setninger
vil kunne tolkes i retning av at det du alt tror om den andre. Dine tanker om andres tanker vil også kunne ha sitt utspring i hva du frykter aller mest. Dersom du samtidig hopper til konklusjoner om hva det tvetydige betyr, uten å sjekke det ut vil ditt mentale bilde av
virkeligheten, kan dermed bli stadig mer skjevt: Det kan bli som å se
den ene svarte sauen i saueflokken og overse de resterende 99 hvite
sauene i noen tilfeller.
Det er en menneskelig tendens å ville ha rett - selv
når "rett" vil si at virkeligheten er kjip. Det er derfor personer med
lavt selvbilde oftere oppsøker situasjoner som kan bekrefte deres lave
selvbilde enn situasjoner med personer som kan bedre selvbildet deres:
Det betyr ikke at de liker å ha det vondt, men at tendensen til å
bekrefte våre oppfatninger er en svært sterk og menneskelig prosess, som
vil kunne gjøre slik at bildet de har av seg selv vil kunne bli enda
mørkere enn det i utgangspunktet var.
Det neste du må spørre deg om er dermed dette: Hva er det som tyder på det motsatte? Hvilke motbevis for det jeg tror finnes det?
Trøbbelskapende prosess: Vi husker det som står i tråd med våre oppfatninger best.
Studier har vist at du er mye mer tilbøyelig til å huske og kunne gjengi argumenter som støtter din side av saken enn "fiendens" argumenter. Dette gjelder også for informasjon du tilegner deg, slik at din side av saken vil kunne virke langt mer solid enn motpartens - selv når det ikke er tilfelle. Og ja, det vil også si at du vil huske langt bedre det husarbeidet du gjør enn det partneren gjør!
Et eksempel her er f.eks en person som har opplevelsen av at det å gå ut med vått hår gir forkjølelse (selv om det egentlig er alle idotene som hoster i hendene i stedet for i armkroken for så å ta på ting som alle andre tar på som er hovedsynderen - ingen virus, ingen forkjølelse, uansett temperatur). Vedkommende vil være tilbøyelig til å huske de gangene vedkommende har gått ut med vått hår og blitt forkjølt etterpå, mens alle gangene vedkommende har gjort det samme og ikke blitt forkjølet blir glemt.
Denne prosessen kan dermed gjøre slik at du husker veldig mange ting som støtter din oppfatning, men at du har svært få minner om det som eventuelt vil kunne avkrefte den. Det er derfor viktig at du begynner å lete aktivt etter eksempler som tyder på det motsatte, for å se om du har en slagside i det du legger merke til. Før gjerne en skriftlig oversikt over noen uker eller måneder på alle hendelser som motbeviser det du tror om partneren din. Det kan balansere bildet litt. Dersom du mot formodning ikke finner noen formidlende omstendigheter kan det godt være at bildet du har av partneren er realistisk - men det forutsetter at man har forsikret seg om at man ikke har oversett deler av bildet underveis. Tror du at partneren er ute etter å "ta" deg, vel så skriver du ned alle gangene der det er tydelig at det motsatte er tilfelle.
Trøbbelskapende prosess: Overgeneralisering.
En av de vanligste "tankefellene" mennesker går i er det man kaller overgeneralisering. En ting har gått galt den dagen, og du konkluderer med at hele dagen din går til helvete. En avvisning medfører at du tror alle av det aktuelle kjønnet er ute etter å avvise deg. Partneren din glemmer å rydde bort en sokk og du konkluderer med at vedkommende er rotete. Når partneren er for sliten til å gjøre en ting tenker du at vedkommende er lat også videre. Overgeneralisering vil kunne få bildet av verden til å virke veldig mye mørkere enn den trenger å være. Når man overgeneraliserer mister man jo tross alt nyansene, og ikke minst også alt som kan tyde på det motsatte!
Denne tendensen til å overgeneralisere er også en
veldig menneskelig ting å gjøre - det er jo en fordel å kunne
generalisere til "alle tigre er farlige" etter du har sett en tiger
tygge av hodet til naboen f.eks. Det er ingen grunn til å vente til tigeren tygger av ditt hode for å konkludere med det samme, så evolusjonsmessig sett er overgeneralisering en fin ting å ha. Problemet er bare at det er nyttig å kunne ta seg i det når man overgeneraliserer ellers i livet, for av og til er de gråtonene i det ellers så svart-hvite bildet være veldig fin å ha. De vil kunne ha mye å si for humøret ditt, for det første!
* Introduser en skala der ytterpunktene er forbudt å bruke: Hvis du ikke skal bruke 0 eller 100 på skalaen, hvor på en skala fra 0-100, der 100 er fantastisk, befinner denne hendelsen seg egentlig? Hva er det som gjør at den ikke er verre?
* Vær oppmerksom på ord som aldri, alltid, hele tiden. Dette er tegn på overgeneralisering. Det er også utrolig sjeldent at noen alltid eller aldri gjør noen ting, så bruker du slike ord i en samtale har du en fin liten oppskrift på en diskusjon som handler om hvor ofte partneren gjør noe, i stedet for å finne en løsning på det.
Trøbbelskapende prosess: Å anta at det du tror den andre tenker er fakta.
Ofte gjør vi oss
opp tanker om hva andre tenker eller føler om oss basert på hva vi
frykter de skal tenke eller føle. Ser du på deg selv som f.eks stygg vil
sannsynligheten være langt større for at du tenker at "de tenker jeg er
stygg," enn dersom din dypeste frykt er at andre skal se på deg som dum -
da vil du være mer tilbøyelig til å tenke at "de synes jeg er så dum."
Når vi tillegger andre tanker, følelser og motiver man ikke kan vite
sikkert at de faktisk har blir dette en form for tankelesing, der vi ofte lar
det vi frykter mest lede oss til å hoppe til for tidlige konklusjoner.
Tankene du har om din partners tanker, følelser eller motiver er nettopp bare det - tanker. De er ikke nødvendigvis virkelighet, og det er derfor utrolig farlig å handle på dem som om de var det. Pass derfor på at du minner deg selv på at "jeg kan faktisk ikke vite at de
tenker dette/at dette er tilfelle før jeg sjekker det ut" når du er oppe i en situasjon og gjør deg selv antakelser
om hva andre tenker. Du kan gjerne spørre for å få det sjekket ut, men
da må du også være villig til å ta deres ord på alvor hvis de avkrefter
oppfatningen din. Ingenting er mer irriterende enn å ikke bli trodd når
man faktisk er ærlig om hva man tenkte!
Trøbbelskapende prosess: Din egen atferd påvirkes av dine tolkninger og oppfatninger - og kan igjen påvirke hvordan andre reagerer.
Hvis du
frykter at andre skal være slemme mot deg kan det være at du ubevisst oppfører deg f.eks på en avvisende eller aggressiv oppførsel til andre. Andre ganger kan f.eks frykten for å bli avvist medføre at du oppfører deg på måter som skal "teste" om den andre vil avvise deg eller ikke. Det kan også medføre at du ubevisst oppfører deg på måter som trigger avvisning for å få bekreftet din opplevelse om at de andre vil avvise deg.
Et annet eksempel er hvordan personer med paranoid personlighetsforstyrrelse ofte tror at andre er ute etter å ta dem, og reagerer med å gå til angrep på andre først fordi de fortolker andres nøytrale atferd som fientlig. Dette medfører igjen at andre reagerer med fientlighet, og den paranoide får bekreftet sin forestilling om ta andre er ute etter ham eller henne. Dette er eksempler som er satt litt på spissen, men det viser hvordan din egen opplevelse og tolkning kan påvirke hvordan du oppfører deg, noe som i sin tur kan fremkalle nettopp den
responsen du frykter eller alt tror.
Partneren din reagerer ikke bare ut fra sin egen personlighet, men også vel så ofte som fra situasjonen han eller hun er i. Du er en del av den situasjonen som partneren reagerer på. Det som skjer mellom dere skjer dermed ikke i et vakum - den enes handlinger vil påvirke den andres reaksjoner, og omvendt. Dette vil ikke si at den andre ikke er ansvarlig for sine handlinger, men det betyr at det er usannsynlig at du får en fin respons fra kjæresten din dersom du oppfører deg som en dust mot vedkommende først. Selvsagt, tenker du nå kanskje. Likevel er det bemerkelsesverdig hvor ofte noen vil fortelle om de stygge ordene partneren kalte dem, men "glemme" ordene de selv sa sekunder før, hvordan de hyttet fingeren opp i ansiktet på den andre, eller tonefallet eller kroppspråket de selv brukte like før.
Dersom partneren din reagerte veldig negativt i en situasjon kan det være nyttig å spørre seg selv om din egen atferd kan ha bidratt til de reaksjonene han eller hun viste. Det kan være veldig ubehagelig å gå i seg selv og finne ut av dette, men det er en veldig modig ting å gjøre. Det gir deg også langt mer handlingskraft. Du kan ikke kontrollere partneren din, men du kan kontrollere måten du selv oppfører deg på. Det handler ikke om å ta på deg skylden for det som kanskje har skjedd, men det handler om å ta ansvar for din del av bidraget til situasjonen. Det å endre hvordan man selv reagerer i en situasjon kan være den mest effektive måten å endre hvordan partneren din reagerer. Reagerer du annerledes må din partner reagere annerledes.
Trøbbelskapende prosess: Selvbeskyttelse.
En annen grunn til at man kan ende opp med et bilde av en partner som djevelens håndlanger er at det fungerer som en form for selvbeskyttelse for personen som har laget seg det bildet. Konflikter og brudd kan være svært vonde, og spesielt kan det være ubehagelig å bli konfrontert med ens eget bidrag til et eventuelt brudd eller konflikt. Det blir gjerne enklere å takle hvis man kan skylde på personlige egenskaper i den andre som årsaken til problemene.
Det er svært forståelig hvis man ønsker å beskytte seg selv på denne måten. Det er veldig menneskelig også! Det er imidlertid en alvorlig fallgruve her. Svært få tenker over hva denne tenkemåten faktisk koster personen som lager bildet av (eks)partneren som den som styrer helvete når Satan er på ferie. Ved å dytte partneren inn i rollen som superskurk, og seg selv inn i rollen som offer, tar man fra seg selv en viktig mulighet til læring. De fleste konflikter (og også brudd) har en mulighet til læring i seg, der du kan lære noe om:
1) Deg selv og ens sårbarheter i fortolkningsprosessen ("jeg har en tendens til å tolke partnerens atferd som avvisning, selv når det kanskje ikke er ment sånn"),
2) om hvordan man kan håndtere ting annerledes en annen gang ("neste gang kan jeg spørre før jeg hopper til konklusjoner om hvorfor min partner gjorde det han/hun gjorde, i stedet for å gå til angrep"),
3) om seg selv som person ("jeg må jobbe med å være mindre....")
4) eller om dine handlinger ("jeg bidro nok til å eskalere situasjonen med det jeg sa.").
Det kan så absolutt være fristende å dytte partneren inn i rollen som
drittsekk (eller hva som helst), slik at du selv ikke trenger å ta et
oppgjør med dine kritiske, masende, klagende, sytende eller på andre
måter irriterende sider (eller hva nå enn de måtte være). Dette kan imidlertid
fungere som gift for alt av parforhold, siden du da blir paralysert med
tanke på å ta tak i det som faktisk er ditt eget bidrag. Dersom man ikke klarer å annerkjenne ens eget bidrag til problemet kan det godt være at nissen, dvs ditt bidrag til problemene, blir med på lasset i neste forhold, eller at den fortsetter å skape trøbbel i ditt nåværende.
Veien videre.
Dersom det har gått opp for deg at du kan være litt vel negativ i din fortolkning av partneren din er det noen ting du kan gjøre videre:
1) Lete bevisst etter moteksempler og ting som tyder i mot på det du tror.
2) Spørre og forsikre deg om at du har forstått riktig før du handler på dine antakelser.
3) Trekke inn alternative forklaringer på partnerens atferd.
Dette er ikke lett arbeid, men det å arbeide med å minimere negative fortolkninger kan være akkurat det som bedrer parforholdet ditt mest i lengden.